Hvite dvergstjerner er den kompakte etterlatenskapen fra døende stjerner som solen. De er ekstremt tette — en teskje veier ca 5 ton — og kjøler langsomt ned over milliarder av år.
Den mest kjente hvite dvergen — en av Sirius' to komponenter, 8,6 lysår unna
Hvit dverg i dobbeltstjernen Procyon, 11,4 lysår unna
Hvit dverg i et tredobbelt stjernesystem, 16,3 lysår unna
Hvite dvergstjerner er den siste fasen for de fleste stjernene i universet — inkludert solen. Når en stjerne som solen har brent opp drivstoffet og kastet sine ytre lag som en planetarisk tåke, står det igjen en ekstremt kompakt kjerne av karbon og oksygen. Denne kjernen er en hvit dverg.
Hvite dvergstjerner er utrolig tette. En typisk hvit dverg har solens masse presset ned til en størrelse tilsvarende Jorden. Det betyr at en teskje av en hvit dverg veier ca 5 ton — hundrevis av ganger tyngre enn samme volum jord. Denne tettheten holder stjernen oppe gjennom elektronisk degenereringstrykk.
Hvite dvergstjerner produserer ikke ny energi — de er bare varme fra sitt tidligere liv. Over milliarder av år kjøler de langsomt ned og blir til 'svarte dverger' — svarte, kalde kjerne som er usynlige for øyet. Siden universet ennå ikke er gammelt nok, finnes det ingen svarte dverger ennå.
Hvite dvergstjerner er ekstremt kompakte. Hvis du kunne samle en spiseskje av en hvit dverg og bringe den til jorden, ville den veie ca 5 ton — tyngre enn en elefant.
Når en hvit dverg i et dobbeltsystem suger materiale fra sin nabo, kan den eksplodere som en type Ia-supernova. Disse supernovaene er så like at de brukes som 'standardlys' til å måle avstander i universet — og de oppdaget at universet utvider seg akselerert.
Hvite dvergstjerner kan krystallisere. Når de kjøler ned, danner kjernene seg til en kjempekrystall av karbon og oksygen. Solen vil til slutt bli en slik 'diamantdverg' om ca 50 billiarder år.
På overflaten av en hvit dverg ville Jordens tyngdekraft gi den en 'flattrykt' form og en ekstremt kraftig tyngdekraft — ca 100 000 ganger Jordens. Å stå på en hvit dverg ville øyeblikkelig knuse ethvert kjent materiale.
Ja. Om ca 5 milliarder år vil solen vokse til en rød kjempe, kaste sine ytre lag som en planetarisk tåke, og etterlate en hvit dverg på ca 55 % av solens nåværende masse.
Betegnelsen 'hvit dverg' ble brukt fordi de ser små og svake ut sammenlignet med normale stjerner. I dag vet vi at de er ekstremt kompakte og tette — ikke 'små' i den forstand.
Ja, men det krever et teleskop. Sirius B er en hvit dverg i dobbeltstjernen Sirius, men den er langt svakere enn Sirius A. I et teleskop kan den sees som en meget svak stjerne nær den lysende Sirius.