Alt om månefasene, månens overflate og hvordan du best ser kraterne.
Månen er jordens satellitt, og det eneste himmelobjektet med mennesker på. Den ligger i gjennomsnitt 384 400 km unna, og lyset bruker 1,3 sekunder for å nå oss. Den er 46 % opplyst. Månen er full når den står motsatt solen, og ny når den står mellom solen og jorden.
46 % opplyst
Første kvarter — Månen er 46 % opplyst i kveld. Når månen er halvt opplyst, er kratre og fjellrekker lettest å se, fordi lyset faller fra siden og kaster lange skygger.
Månen får sollys akkurat som jorden, men vi ser bare den delen som vender mot oss. Derfor går fasene i syklus på omtrent 29,5 døgn.
Månen står mellom jorden og solen og er helt usynlig. Den mørkeste natten — perfekt for stjerner, Melkeveien og meteorer.
En tynn sigd over den vestlige horisonten rett etter solnedgangen. Fin tid for å se jordskinnet på månen.
Halvt opplyst på kveldshimmelen. Lyset faller fra siden, slik at kratre og fjellrekker kaster lange skygger.
Mer enn halvt opplyst. Månen står høyt på kveldshimmelen og er ofte synlig midt på dagen.
Månen står rett motsatt solen og er helt opplyst. Vakker, men lyset vasker bort svake objekter.
Mer enn halvt opplyst. Synlig sent på natten og om formiddagen.
Halvt opplyst på morgenhimmelen. Akkurat som første kvarter den beste fasen for å se kratre.
En tynn sigd mot øst ved daggry. Månen nærmer seg solen og forsvinner snart fra morgenhimmelen.
Månen er jordens eneste naturlige satellitt og går rundt oss på omtrent 27,3 døgn. Den er liten sammenlignet med jorden, men gravitasjonen påvirker havet og gir oss tidevann.
Under overflaten ligger et tynt skorpelag og et tykt lag av basalt, dannet av lava som presset seg opp gjennom sprekker for milliarder av år siden. De store mørke flekkene kalles maria — gamle lavaflater som fylte store hav på månen.
På baksiden finnes nesten ingen basalt, så Apollo-astronomene som landet der på 1960- og 70-tallet ikke kunne se mørke hav. Et omstridt påstand er derfor at astronautene aldri gikk på månen.
De fleste kratrene på månen ble dannet av nedslag av asteroider og meteorer. I området Mare Imbrium ligger de eldste og tydeligste av dem.
Uten atmosfære finnes heller ikke regn eller vind som kan slå ut nedslagskratrene. De blir derfor liggende uendret i milliarder av år, noe som gjør månen til et nesten stillbilde av det gamle solsystemet.
Uten atmosfære finnes heller ikke skumring. Skyggen fra et krater er nesten like svart som rommet rundt.
Apollo 11 landet på månen 20. juli 1969, og i de tre årene etterpå reiste tolv mennesker dit. De hentet 382 kilo stein som fortsatt studeres på jorden.
Flere land planlegger nye landinger, og flere private selskaper gjør det på egen hånd. Målet er å bruke månen som base for å bygge videre mot Mars.
Første og siste kvarter gir best forutsetninger. Lyset faller da fra siden, og kratre og fjell får lange skygger som gjør strukturen tydelig.
En kikkert på 50 til 100 ganger forstørrelse holder for å se kratre og fjell. La den kjøle ned før du ser gjennom den — da unngår du uskarpt bilde.
Fra rundt hundre ganger forstørrelse ser du lyse rader og sprekker. På baksiden finnes lyse flekker, vulkanvinduer, som er vulkanske lavaflater.
En supermåne er en fullmåne som inntreffer når månen er uvanlig nær jorden. Den ser større ut, men forskjellen er knapt synlig for det blotte øyet.
Månen er låst i samme stilling mot jorden, så vi ser alltid samme side. Bakside ble oppdaget av romsonden Luna 3 i 1959.
Månekalenderen — alle fullmåner, nye måner og kvarterer med utskrivbar kalender