Alle 52 stjernebilder som er synlige fra Norge — sesongguide, finne-tips og mytologi
Hvilke stjernebilder som står høyest avhenger av årstiden: om vinteren dominerer Orion og Tyren på sørhimmelen, om våren Løven og Jomfruen, om sommeren Svanen, Lyren og Skorpionen nær Mjølkeveien, og om høsten Pegasus store firkant og Andromeda. Karlsvogna, Nordstjernen og Kassiopeia er synlige nesten hele året fra Norge.
Stjernebilder er ditt viktigste verktøy for å navigere natthimmelen. Når du kjenner Karlsvogna, kan du finne Nordstjernen. Når du kjenner Orions belte, kan du peke videre mot Sirius, Pleiadene og Betelgeuse. Stjernene i samme stjernebilde ligger likevel ofte langt fra hverandre i rommet — de ligger bare i samme retning sett fra jorden.
Disse stjernebildene er de mest søkte og lettest å kjenne igjen:
Kjent for Karlsvogna. Inneholder M81 og M82.
Nordstjernen sitter i halen. Sirkumpolær.
Jegeren med det markante beltet. Inneholder Oriontåken M42.
Korsformet midt i Mjølkeveien. Inneholder Nordamerikatåken.
Løvens kropp med den klare stjernen Regulus.
Den markante W-formen. Sirkumpolær. Inneholder M52 og M103.
Vega er den klareste stjernen i Sommertrekanten. Inneholder Ringtåken M57.
Sirius — nattens klareste stjerne.
Helten med skjoldet. Inneholder Perseid-meteorsvermen og den variable stjernen Algol.
Himmelen skifter med årstiden. Her er de viktigste stjernebildene for hver sesong:
Vinterhimmelen er den klareste og mest stjernefulle. Orion med båndet og tåken M42 står høyt på sørhimmelen, flankert av Store hund (Sirius) og Lille hund (Procyon). Tyren med Plejadene og den røde Aldebaran lyser kraftig, og Kusken med Capella dominerer høyere opp. Tvillingene stiger høyt og byr på Pollux og Castor.
Vårhimmelen byr på Løven med Regulus og det markante spørsmålstegnet, Jomfruen med Spica og galaksehopen, og den oransjerøde Arcturus i Bjørnevokteren. Vannhydraen strekker seg som det største stjernebildet over sørhimmelen. Karlsvogna står høyt i nord.
Sommertrekanten (Deneb, Vega, Altair) krysser himmelen, og Mjølkeveien stråler fra sør over hodet. Svanen danner et kors midt i stjernevrimlen, Lyren rommer Ringtåken M57, og Herkules byr på kulhopen M13. Skytten markerer Mjølkeveiens sentrum med tåkene sine, og den rødaktige Antares i Skorpionens hjerte står lavt mot sør.
Pegasus store firkant er høsthimmelens varemerke. Fra firkanten kan du stjernehoppe til Andromeda med galaksen M31, Fiskene og Væren. Persevs med den variable stjernen Algol stiger mot øst, og Kassiopeia og Kefeus er på vei opp i nord.
Start med Karlsvogna. De sju stjernene er lettest å finne og fungerer som utgangspunkt for all stjernenavigasjon. Forleng linja gjennom de to bakhjulene (Merak og Dubhe) omtrent fem ganger, så treffer du Nordstjernen i Lille bjørn.
Stjernehopp er veien framover. Fra Nordstjernen kan du bøye deg ned gjennom Lille bjørns skål og videre til Dragen. Fra Karlsvognas håndtak kan du følge kurven sørover til den klare Arcturus i Bjørnevokteren og deretter til Spica i Jomfruen.
Bruk håndmål. Strekk ut armen: lillefingeren dekker omtrent 1°, tre fingre omtrent 5° og knyttneven omtrent 10°. Avstanden mellom Karlsvognas to bakhjul er litt over 5°, altså omtrent tre fingre.
Sirkumpolære stjerner. Noen stjerner går aldri under horisonten — de er sirkumpolære. Det gjelder Karlsvogna, Kassiopeia, Kefeus, Lille bjørn, Dragen og Gaupen. Du ser dem hele året, hele natten.
Gi øynene tid. Det tar 20–30 minutter for øynene å venne seg ved mørket. Unngå hvite lamper — bruk en rød lykt som ikke ødelegger nattsynet.
Finn mørk himmel. Byllys forurenser himmelen og gjør svake stjerner usynlige. Kjør 20–30 km utenfor byen for å finne mørkere steder.
Bruk en kikkert. Selv en liten håndkikkert avslører stjernehoper, tåker og galakser som er usynlige for det blotte øyet. Oriontåken, Pleiadene og Andromedagalaksen er perfekte begynnermål.
Alle 52 stjernebilder som er synlige fra Norge. De med pil har en egen side.
Ursa Major
Kjent for Karlsvogna. Inneholder M81 og M82.
Ursa Minor
Nordstjernen sitter i halen. Sirkumpolær.
Orion
Jegeren med det markante båndet. Inneholder Oriontåken M42.
Cygnus
Korsformet midt i Mjølkeveien. Inneholder Nordamerikatåken.
Hercules
Inneholder den berømte kulhopen M13.
Leo
Løvens kropp med den klare stjernen Regulus.
Virgo
Inneholder Jomfruhopen av galakser.
Sagittarius
Midten av Mjølkeveien. Rik på tåker og hoper.
Taurus
Den røde kjempen Aldebaran. Inneholder stjernehopen Plejadene M45.
Gemini
Castor og Pollux — de to klare tvillingene.
Pisces
Et svakt stjernebilde øst for Pegasus.
Aries
Lite stjernebilde med den klare stjernen Hamal.
Auriga
Capella er den klareste stjernen. Inneholder åpne hoper M36, M37 og M38.
Pegasus
Den store firkanten på høsthimmelen.
Andromeda
Inneholder Andromedagalaksen M31.
Cassiopeia
Den markante W-formen. Sirkumpolær. Inneholder M52 og M103.
Cepheus
Sirkumpolært stjernebilde formet som et hus.
Draco
Sirkumpolær. Slynger seg rundt Lille bjørn.
Piscis Austrinus
Den klare stjernen Fomalhaut står lavt på sørhimmelen.
Boötes
Den klare oransjerøde Arcturus. Vårhimmelens juvel.
Corona Borealis
Liten, men vakker halvsirkel av stjerner.
Aquila
Altair danner sammen med Deneb og Vega Sommertrekanten.
Lyra
Vega er den klareste stjernen i Sommertrekanten. Inneholder Ringtåken M57.
Vulpecula
Et svakt stjernebilde. Inneholder Hanteltåken M27.
Lepus
Ligger under Orions føtter. Inneholder kulhopen M79.
Canis Major
Sirius — nattens klareste stjerne.
Canis Minor
Den klare stjernen Procyon. En av vinterhimmelens perler.
Monoceros
Svakt stjernebilde mellom Orion og Store hund. Inneholder juletreshopen.
Perseus
Helten med skjold. Inneholder Perseidene og den variable stjernen Algol.
Triangulum
Liten trekant av stjerner. Inneholder Triangulumgalaksen M33.
Cetus
Havdyret. Inneholder den variable stjernen Mira og flere galakser.
Aquarius
Vannbæreren. Et av dyresirkelens stjernebilder. Inneholder kulhopen M2.
Capricornus
Havgeiten. Et av dyresirkelens stjernebilder. Inneholder kulhopen M30.
Ophiuchus
Mannen som holder slangen. Det trettende dyresirkeltegnet. Inneholder mange kulhoper.
Serpens
Delt i to deler av Slangebæreren. Inneholder Ørnetåken M16.
Sagitta
Ett av de minste stjernebildene. Formet som en pil midt i Mjølkeveien.
Delphinus
Liten, men lett gjenkjennelig, rombeformet. Forestiller en delfin som hopper.
Lacerta
Svakt stjernebilde mellom Svanen og Andromeda.
Scutum
Lite stjernebilde nær Mjølkeveien. Inneholder Vildandhopen M11.
Cancer
Et av dyresirkelens stjernebilder. Inneholder stjernehopen Krepsen M44.
Leo Minor
Svakt stjernebilde nord for Løven. Krever mørk himmel.
Canes Venatici
Inneholder den vakre galaksen M51 (Hjulgalaksen) og kulhopen M3.
Coma Berenices
Inneholder en tett hop galakser og kulhopen M53.
Corvus
Fire stjerner i en firkant. Sitter på Vannslangens rygg.
Crater
Svakt stjernebilde som forestiller et beger. Sør for Løven.
Hydra
Det største stjernebildet på himmelen. Slynger seg fra Krepsen til Vekten.
Sextans
Svakt stjernebilde sør for Løven. Oppkalt etter astronomens sekstant.
Libra
Vektskålen. Et av dyresirkelens stjernebilder. Inneholder kulhopen NGC 5897.
Eridanus
Det sjette største stjernebildet. Slynger seg fra Orion sørover. Achernar synes bare lavt fra Norge.
Lynx
Sirkumpolært stjernebilde. Inneholder mange svake galakser.
Camelopardalis
Et stort men svakt sirkumpolært stjernebilde nord for Kusken.
Scorpius
Et av dyresirkelens stjernebilder. Den rødaktige superkjempen Antares sitter i hjertet, og gift halen kan skimtes lavt over den sørlige horisonten om sommeren.
Fra Norge ser du 52 av de 88 offisielle stjernebildene. Resten ligger for langt sørover. Noen stjerner og stjernebilder er sirkumpolære og synlige hele året — blant annet Karlsvogna, Kassiopeia, Lille bjørn og Dragen.
Karlsvogna er en del av Store bjørn og står på nordhimmelen hele året. Du finner den som sju stjerner formet som en vogn med håndtak. Bruk de to bakhjulene (Merak og Dubhe) for å peke mot Nordstjernen.
Nordstjernen (Polaris) er stjernen som nesten peker mot himmelens nordpol. Den sitter i enden av Lille bjørns hale. Finn den ved å forlenge linja gjennom Karlsvognas to bakhjul fem ganger.
Start med Karlsvogna, siden den er lettest å kjenne igjen. Legg deretter til Nordstjernen, Kassiopeia (W-formen) og Orion (tre stjerner på linje). Disse fire er tydelige og fungerer som pekemerker for resten av himmelen.
De mest kjente av de 52 er Karlsvogna (Store bjørn), Lille bjørn, Kassiopeia, Kefeus, Dragen, Orion, Svanen, Pegasus, Andromeda og Persevs. Hele listen med alle 52 navn og deres latinske betegnelser finner du i rutenettet ovenfor — hvert navn står sammen med stjernebildets latinske navn og en kort beskrivelse.
Nei, bare 52 av de 88 stjernebildene er synlige fra Norge. De resterende 36 ligger for langt sørover. Sørkorset (Crux) er for eksempel bare synlig sør for ekvator.