Interaktivt · ett år i oversikt
Analemma er årets form for solens daglige bane. Endres jordaksens helling og avstandet til solen litt, flytter solens posisjon ved samme klokkeslett seg fra dag til dag — og året tegnes som en åttformet sløyfe.
Beregnet for Trondheim
Et analemma er den åttetallsformede figuren solen tegner på himmelen når man noterer posisjonen dens på samme klokkeslett hver dag i et helt år. I Trondheim står solen klokken 12 normaltid mellom 3° og 50° over horisonten i 2026. Figuren skyldes jordaksens helning og jordbanens elliptiske form.
Hvert punkt er solens asimut og høyde på et bestemt klokkeslett hver dag. Sporet viser de siste 36 dagene; grønn markering viser solerverv og jevndøgn.
Alle planeter beveger seg samme vei rundt solen, omtrent én runde i året. Hjulet viser vandringen gjennom de 12 stjernetegnene.
Tolv måneder løper solbanen inn over seg. Ved midnatt står solen omtrent på samme sted på himmelen hele året — men litt annerledes hvert år. Derfor får skiven formen av en smal åtte, analemmaet, slik gamle himmelkuler eller ekte instrument kan tegne den.
Solen går nesten én grad lenger østover per dag, nettopp fordi jorden går én runde rundt solen i året. Analemmaet oppstår fordi dette skiftet endres litt gjennom året, og fordi jordaksen er helt. Jo lenger nord du kommer, desto større blir åtten.
Tidsaksen tar utgangspunkt i norsk normaltid, altså klokkeslett uten sommertid. Derfor ligger hvert punkt på et bestemt klokkeslett og ikke på samme solhøyde hver dag — det er nettopp denne forskyvningen analemmaet viser.
Solens posisjon ved et bestemt klokkeslett er nesten den samme hele året, men glir litt for hvert år. Om våren flytter posisjonen seg én vei, og om høsten den andre veien, slik at banen krysser seg selv og danner en åtte.
Omtrent en fjerdedel av himmelens bredde. Ved midnatt er forskyvningen størst, og den er tydeligst et sted i Nord-Norge.
Nei. Forskyvningen er for liten å oppdage i løpet av ett år. Derimot ser man den med en gang hvis man fotograferer samme punkt på himmelen samme klokkeslett én gang i uken i over ett år.
Analemmaet er horisontal (solens posisjon i forhold til meridianen) og vertikal (solens høyde) slått sammen. Den vertikale delen er nesten konstant — det er den horisontale forskyvningen som skaper åtten.
Bredden øker med breddegraden, så åtten blir større jo nordligere byen ligger. Formen er den samme; det er bare målet som endres.
Nei. Det er ren geometri: jordens bane og jordaksens helling. Skydekke kan skjule solen, men påvirker ikke analemmaet.