Gule dvergstjerner er gjennomsnittlige stjerner som solen. De er stabile, langlevende og hjemsted for planetsystemer. De utgjør bare ca 7-10 % av alle stjerner, men inkluderer vår egen sol.
Vår egen stjerne — en G2V-dvergstjerne
Den nærmeste solliknende stjernen, 4,37 lysår unna
Solliknende stjerne med kjente planetsystemer
En av de nærmeste solliknende stjernene, 11,9 lysår unna
Gule dvergstjerner er gjennomsnittlige stjerner som minner om vår egen sol. De er stabile, langlevende og har den perfekte størrelsen til å danne planetsystemer med liv. Solen er en typisk gule dvergstjerne — den er 4,6 milliarder år gammel og forventes å leve i ytterligere 5 milliarder år.
Til tross for navnet er gule dvergstjerner ikke særlig vanlige. De fleste stjernene i Melkeveien er røde dvergstjerner (spektralklasse M) som er langt mindre og kjøligere. Gule dvergstjerner utgjør bare ca 7-10 % av alle stjerner, men de inkluderer noen av de mest berømte stjernene.
Solen er den mest kjente gule dvergstjernen. Den har den perfekte størrelsen og temperaturen til å opprettholde liv på jorden gjennom milliarder av år. Andre gule dvergstjerner som Alpha Centauri A og Tau Ceti er spennende mål for jakten på eksoplaneter og potensielt liv.
Solen er en såkalt 'hovedrekkjestjerne' som brenner vannstoff til helium i kjernen. Denne prosessen er ekstremt stabil og har holdt solen i konstant lysstyrke i milliarder av år — selv om den sakte blir varmere og lysere over tid.
Gule dvergstjerner har en korona av supervarm plasma som når millioner av grader. Denne koronaen er langt varmere enn overflaten, og årsaken til dette er fortsatt et mysterium i astrofysikken.
Solen avgir solvinden — en strøm av ladede partikler som strekker seg ut gjennom solsystemet. Solvinden beskytter oss mot kosmisk stråling og skaper nordlys når den interagerer med jordens magnetfelt.
Gule dvergstjerner lever lenge nok til å utvikle komplekse planetsystemer og potensielt liv. Det er en av grunnene til at forskere fokuserer på dem når de søker etter eksoplaneter med liv.
Betegnelsen 'dverg' brukes i astronomien for å skille mellom 'normale' stjerner i hovedrekken og de langt større kjempene. Solen er en dvergstjerne i den forstand at den er gjennomsnittlig i størrelse — verken for stor eller for liten.
De er stabile nok til å opprettholde liv, og de lever lenge nok til at liv kan utvikle seg. Mange av stjernene som undersøkes etter eksoplaneter med liv er gule dvergstjerner.
Om ca 5 milliarder år vil solen ha brent opp drivstoffet og vokse til en rød kjempe. Deretter kaster den sine ytre lag og blir til en hvit dverg som sakte kjøler ned.