Nøytronstjerner er de tetteste objektene i universet, bare svarte hull er tettere. De er ekstremt kompakte — en by av denne størrelsen ville veie mer enn Jorden — og roterer raskere enn noen maskin vi kan bygge.
Den første oppdagede pulsaren — en hurtig roterende nøytronstjerne
Den raskest roterende kjente stjernen — 716 ganger per sekund
Rest av en supernova med en nøytronstjerne i sentrum, 11 000 lysår unna
Nøytronstjerne i Krabbetåken, roterer 30 ganger per sekund
Nøytronstjerner er universets tetteste kjente objekter — bare svarte hull er tettere. De dannes når en massiv stjerne eksploderer som supernova og kjernen kollapser under sin egen tyngdekraft. Kjernen er så tett at protonene og elektronene smelter sammen til nøytroner, og hele stjernen er bare ca 20 km i diameter.
Til tross for den lille størrelsen veier nøytronstjerner 1,4-2 ganger solens masse. En eneste teskje av en nøytronstjerne ville veie ca 1 milliard ton — tyngre enn Mount Everest. Disse objektene er så tette at de bokstavelig talt ville knust ethvert kjent materiale.
Mange nøytronstjerner roterer raskt og avgir radioimpulser som kan observeres fra jorden — de kalles pulsarer. Den raskest kjente pulsaren roterer 716 ganger per sekund — overflaten beveger seg med ca 25 % av lyshastigheten.
Nøytronstjerner har ekstremt kraftige magnetfelt — billioner ganger sterkere enn Jordens. Disse magnetfeltene kan fokusere stråling i smale kjegler som feier over jorden når stjernen roterer — det er det vi ser som pulsarer.
Når to nøytronstjerner kolliderer, avgir de både tyngdekraftsbølger og gammastråling. Kollisjonen mellom to nøytronstjerner i 2017 (GW170817) ble observert både i tyngdekraftsbølger og lys — et gjennombrudd for multimessenger-astronomien.
Kollisjoner mellom nøytronstjerner danner tunge elementer som gull, platina og uran gjennom r-prosess nukleosyntese. Gullet du bærer i smykker ble sannsynligvis dannet i en kollisjon mellom to nøytronstjerner for milliarder av år siden.
I den ekstreme tettheten av en nøytronstjerne kan stoff oppføre seg på måter vi ennå ikke forstår fullt ut — inkludert superfluiditet og superledning i kjernen.
Når kjernen kollapser fra en enorm stjerne til en 20 km kule, akselererer rotasjonen (på samme måte som en skøyteløper trekker armene inn). Mange nøytronstjerner roterer hundrevis av ganger per sekund.
Du kan ikke se nøytronstjernen direkte, men du kan se etterlatenskapen — f.eks. Krabbetåken (M1) som inneholder en pulsar. Nøytronstjernen i M1 er stjernen som driver den lyse tåken.
Nøytronstjerner er langt unna og utgjør ingen trussel for jorden. Men de intense magnetfeltene og strålingen ville vært farlige tett på — en pulsar i nærheten ville stråle oss i stykker.