Røde kjemper er kjempestjerner som har kjølt seg ned og vokst til enorme størrelser. Betelgeuse i Orion er en av de mest kjente — den ville fylle hele solsystemet hvis den erstattet solen.
En av de største og lyseste røde kjemper som synes med det blotte øye
Den røde stjernen i Tyrens øje, 65 lysår unna
Rød superkjempe i Skorpionens hjerte, 550 lysår unna
En variabel rød kjempe som varierer i lysstyrke med ca 7 måneders mellomrom
Røde kjemper er stjerner som holder på å avslutte livet. Når en stjerne som solen har brent opp drivstoffet i kjernen, vokser den til en rød kjempe og kjøler seg ned på overflaten. Det gjør at den ser rød ut og vokser til enorm størrelse — en rød kjempe kan være hundrevis av ganger større enn solen.
Betelgeuse i Orions skulder er den mest berømte røde kjempestjernen. Hvis den erstattet solen, ville den fylle hele solsystemet og nå ut til Mars' bane. Betelgeuse ligger bare ca 700 lysår unna og er en av de lyseste stjernene på nattehimlen, selv om den bare lyser med ca 125 000 ganger solens lysstyrke — det er overflaten som gjør forskjellen.
Røde kjemper er variable — de pulserer i størrelse og lysstyrke over uker til måneder. Mira (ο Ceti) er det klassiske eksempelet: den varierer så mye i lysstyrke at den synlige magnituden skifter med 8 størrelsesklasser — fra å være synlig med det blotte øye til å kreve et teleskop.
Når en stjerne som solen blir en rød kjempe, skyver den sine ytre lag ut i rommet. Disse lagene danner en planetarisk tåke — et vakkert syn av opplyst gas som varer i bare noen få titusen år.
Betelgeuse er så stor at de ytre lagene ikke er faste — stjernen 'puster' og taper masse i kraftige stjernevinder. Den taper materiale tilsvarende solens masse ca hvert 10 000 år.
Når en tung rød kjempe når slutten av livet, kan den eksplodere som en supernova og etterlate enten en nøytronstjerne eller et svart hull.
Røde kjemper er viktige for kosmologien fordi de fungerer som 'standardlys' til å måle avstander i universet — lysstyrken deres er direkte knyttet til fargen og pulseringen.
Ja. Om ca 5 milliarder år vil solen ha brent opp drivstoffet og vokse til en rød kjempe. Den vil nå jorden og kanskje Venus, men ikke Mars. Deretter kaster den sine ytre lag og blir til en hvit dverg.
De har lavere overflatetemperatur enn solen (ca 3 000-4 000 K mot solens 5 800 K). Ifølge Plancks strålingslov utstråler kjøligere objekter mest lys i lengre bølgelengder — rødt og infrarødt lys.
Ja! Betelgeuse i Orion er tydelig med det blotte øye om vinteren. Aldebaran i Tyren sees også hele året. Begge er lette å finne og har en tydelig rødlig-oransje farge.