Et svart hull er et objekt med så stor tyngdekraft at intet — ikke engang lys — kan unnslippe. Det dannes når en massiv stjerne kollapser. Svarte hull finnes i alle størrelser, fra stellare til supermassive med milliarder av ganger solens masse.
Melkeveiens sentrale svarte hull — 4 millioner solmasser
Det første svarte hullet som ble fotografert — 6,5 milliarder solmasser
Det første identifiserte stellare svarte hullet — 21 solmasser
Et av de største kjente supermassive svarte hullene — 66 milliarder solmasser
Svarte hull er universets mest mystiske objekter. De dannes når massive stjerner kollapser under sin egen tyngdekraft, og de er så kompakte at intet — ikke engang lys med 300 000 km/s — kan unnslippe. Derfor ser de svarte ut — de reflekterer eller stråler ut intet lys.
Til tross for navnet er svarte hull ikke 'hull' i romtiden. De er ekstremt kompakte objekter med enorm tyngdekraft. Alt som kommer for nært — stjerner, gass, lys — suges inn og kan aldri unnslippe. Grensen hvor intet kan unnslippe kalles hendelseshorisonten.
Skytten A* er det supermassive svarte hullet i sentrum av Melkeveien. Det veier 4 millioner ganger solens masse og ligger 26 000 lysår fra jorden. I 2022 ble det direkte fotografert av Event Horizon Telescope — et gjennombrudd som bekreftet vår forståelse av svarte hull.
Ifølge den generelle relativitetsteorien bør et svart hull inneholde en 'singularitet' — et punkt med uendelig tetthet. Vi forstår likevel ikke hva som skjer i singulariteten, siden kvantefysikk og tyngdekraft ikke er forent.
Svarte hull 'hvisker' ifølge kvantemekanikken — de avgir Hawking-stråling og fordamper langsomt over billiarder av år. For et svart hull med solens masse ville denne prosessen ta 10^67 år — mye lengre enn universets nåværende alder.
Når materiale faller mot et svart hull, danner det en 'akkresjonsskive' som varmes opp til millioner av grader og avgir stråling i hele det elektromagnetiske spekteret. Disse akkresjonsskivene er de lyseste objektene i universet.
Event Horizon Telescope har fotografert skyggen av to supermassive svarte hull — M87* (2019) og Skytten A* (2022) — og bekreftet Einsteins spådommer om hvordan svarte hull ser ut.
Hvis du falt mot et stellart svart hull, ville du bli 'spagettifisert' — tyngdekraften ville strekke deg i en lang, tynn tråd. For et supermassivt svart hull kunne du potensielt passere hendelseshorisonten uten å merke det — men du ville fortsatt ikke kunne unnslippe.
Nei — Skytten A* ligger 26 000 lysår unna og utgjør ingen trussel. Svarte hull suger ikke til seg ting 'som støvsugere' — de oppfører seg som alle andre objekter med samme masse, bare mer kompakte.
Nei. Svarte hull vokser bare ved å oppsuge materiale som faller inn i dem. De suger ikke til seg ting på avstand — de oppfører seg tyngdekraftsmessig som en stjerne med samme masse.