Spiralgalakser er universets mest iøynefallende objekter — lysende skiver med spiralarmer som sveper ut fra en sentral kjerne. Melkeveien er en spiralgalakse, og de fleste av galaksene du kan se med et teleskop er også spiraler.
Vår egen galakse — en Bc-spiral med stang (SBbc)
Nærmeste store spiralgalakse, 2,5 millioner lysår unna
Lærebokeksempel på en spiralgalakse med tydelige armer
Flokkulent spiral med korte, fragmenterte armer
Spiralgalakser er galakser med en flat, roterende skive og spiralarmer som strekker seg ut fra en sentral kjerne. De utgjør rundt 60 % av alle galakser vi kjenner til, og de er hjem for de fleste stjernene i universet. Vår egen Melkevei er en spiralgalakse med en stang gjennom sentrum — en såkalt spiralgalakse med stang (SB).
Spiralarmene er ikke faste strukturer som roterer som et hjul — de er bølger av tettere gass og støv som beveger seg gjennom skiven. Når gass passerer gjennom en spiralarm blir den komprimert, og det utløser stjernedannelse. Derfor ser spiralarmene lyseblå ut — de er fulle av unge, massive stjerner som bare lever i noen få millioner år.
Den sentrale kjernen består hovedsakelig av eldre, gule og røde stjerner, og de fleste spiralgalakser har et supermassivt svart hull i sentrum. I Melkeveien veier dette svarte hullet rundt 4 millioner ganger solens masse — det vi kaller Sagittarius A*.
Spiralgalakser roterer raskere enn synlig masse skulle tilsi — dette er ett av de sterkeste bevisene på mørkt stoff. Uten mørkt stoff ville spiralgalaksene falt fra hverandre.
De ytre delene av spiralgalakser roterer langsommere enn de indre (differensiell rotasjon), og det former spiralstrukturen over tid gjennom bølgedynamikk.
Stjernedannelsen i spiralarmene drives av kompresjonsbølger — når en spiralarm passerer gjennom et gassområde utløser den en bølge av stjernedannelse som varer i noen få millioner år.
Spiralgalakser kan klassifiseres etter hvor tette spiralarmene er (Sa = tette, Sc = åpne) og om de har en stang gjennom sentrum (SB). Melkeveien er en SBbc — noe midt imellom en B og en C-spiral med stang.
Spiralarmene er bølger av tettere gass og støv som beveger seg gjennom galakseskiven — ikke faste strukturer. De oppstår på grunn av galaksens rotasjon og gravitasjon, og de utløser stjernedannelse når de komprimerer interstellar gass.
Ja — Melkeveien er en spiralgalakse med stang (SBbc). Vi bor rundt 26 000 lysår fra sentrum, i en av spiralarmene som heter Orionarmen.
Ja! Andromedagalaksen (M31) er synlig med det blotte øye, og M51, M33 og mange flere kan ses med kikkert eller teleskop. De lyseste galaksene finner du på galaksesiden.