Elliptiske galakser er glatte, runde eller ovale galakser uten synlig struktur. De inneholder hovedsakelig eldre stjerner og har svært lite interstellart støv — det dannes nesten ingen nye stjerner i dem.
Kjempeelliptisk galakse i Virgohopen, 55 millioner lysår unna
Den lyssterkeste galaksen i Virgohopen
Stor elliptisk galakse med et supermassivt svart hull på 4,5 milliarder solmasser
En av de største kjente elliptiske galaksene, 300+ millioner lysår unna
Elliptiske galakser er glatte, runde eller ovale galakser uten den dramatiske strukturen vi ser i spiralgalakser. De spanner fra små dverggalakser med noen få millioner stjerner til enorme elliptiske galakser med billioner av stjerner. De fleste store elliptiske galaksene finnes i sentrum av galaksehoper.
I motsetning til spiralgalakser har elliptiske galakser svært lite interstellart støv og gass. Det betyr at stjernedannelsen for lengst har opphørt — disse galaksene består hovedsakelig av eldre, røde og gule stjerner. De ser derfor varme og gullige ut i teleskoper, i motsetning til spiralgalaksenes kalde, blå spiralarmer.
De store elliptiske galaksene er sannsynligvis dannet gjennom sammensmelting av flere mindre galakser over milliarder av år. Når to spiralgalakser kolliderer kan de bli til én enkelt elliptisk galakse — en prosess som allerede er i gang mellom Melkeveien og Andromedagalaksen.
Elliptiske galakser har en bredere fordeling av stjernehastigheter enn spiralgalakser — stjernene beveger seg i tilfeldige baner i stedet for å rotere i en skive. Det er derfor de ser glatte og strukturløse ut.
De største elliptiske galaksene (kjempeelliptiske) finnes alltid i sentrum av tette galaksehoper. Her har de vokst ved å 'spise' mindre nabogalakser gjennom galaktisk kannibalisme.
M87s sentrum inneholder et supermassivt svart hull på rundt 6,5 milliarder solmasser — ett av de største kjente. Det ble det første svarte hullet som ble fotografert direkte av Event Horizon Telescope i 2019.
Elliptiske galakser mangler en galakseskive og har derfor ikke den differensielle rotasjonen vi ser i spiralgalakser. I stedet roterer hele galaksen langsomt, og stjernene beveger seg i tilfeldige retninger.
De har ikke nok interstellart støv og gass til å danne nye stjerner og spiralarmer. Uten fersk gass finnes det ikke noe materiale som kan komprimeres og utløse stjernedannelse — og uten stjernedannelse er det ingen lyse blå stjerner som kan markere spiralarmene.
Ja, generelt. De store elliptiske galaksene ble dannet tidlig i universums historie og har 'brent ut' lagrene sine av gass. Spiralgalakser har fortsatt gass og danner nye stjerner, så de er mer 'levende'.
Når to spiralgalakser kolliderer kan de bli til én enkelt elliptisk galakse. Stjernene kolliderer ikke (de er for langt fra hverandre), men gass og støv komprimeres og utløser intens stjernedannelse. Melkeveien og Andromedagalaksen vil kollidere om rundt 4 milliarder år.