Irregulære galakser har ingen ordentlig form — de ser kaotiske ut, uten spiralarmer eller elliptisk struktur. De er rike på gass og støv og har ofte intens stjernedannelse.
Største irregulære galaksen synlig fra sørlige halvkule, 160 000 lysår unna
Satellittgalakse til Melkeveien, 200 000 lysår unna
Irregulær stjernedannende galakse 12 millioner lysår unna
Irregulær dverggalakse i Lokalgruppen med intens stjernedannelse
Irregulære galakser er galakser uten en ordentlig form. De har verken spiralgalaksenes armer eller elliptiske galaksers glatte form — i stedet ser de kaotiske og strukturløse ut. De utgjør bare rundt 5 % av alle galakser, men de er fascinerende fordi de ofte er hjem for intens stjernedannelse.
De to mest berømte irregulære galaksene er LMC og SMC — to små satellittgalakser til Melkeveien som bare kan ses fra sørlige halvkule. De er oppkalt etter oppdagelsesreisende Ferdinand Magellan, og de har vært kjent i tusenvis av år av folk på sørlige halvkule.
Irregulære galakser er ofte rikere på gass og støv enn elliptiske galakser, og de har derfor ofte intens stjernedannelse. M82 er et eksempel — den sender ut enorme mengder gass fra sentrum som følge av en bølge av stjernedannelse som har vart i millioner av år.
Mange irregulære galakser har blitt 'deformert' av gravitasjonen fra større nabogalakser. LMC er for eksempel sterkt påvirket av Melkeveiens gravitasjon, og dette har forstyrret strukturen og utløst stjernedannelse.
Irregulære galakser er viktige fordi de minner oss om hvordan de første galaksene i universet så ut. Tidlige galakser var mindre og mer uregelmessige, og de vokste senere til spiral- og elliptiske galakser gjennom sammensmelting.
M82s 'vind' av utstrømmende gass drives av hundrevis av supernovaer som eksploderer samtidig i galaksens sentrum. Denne galaktiske vinden strekker seg hundretusenvis av lysår ut i rommet.
Ofte fordi de har blitt deformert av gravitasjonen fra større nabogalakser. Andre ganger er de rett og slett for små og unge til å ha utviklet en ordentlig struktur. Noen irregulære galakser er restene etter kollisjoner mellom større galakser.
LMC og SMC er dessverre bare synlige fra sørlige halvkule. Men M82 i Store bjørn kan ses med kikkert eller teleskop fra Norge.
Nei — de er langt unna og utgjør ingen fare. Men de er viktige fordi de viser hvordan de tidligste galaksene i universet så ut, og de inneholder ofte intense stjernedannelsesområder som er interessante for forskere.