Dverggalakser er de minste galaksene — noen har bare noen få millioner stjerner. De fleste er svake og vanskelige å oppdage, men de er enormt viktige for å forstå universets oppbygging.
Satellittgalakse til Melkeveien som er i ferd med å bli slukt av galaksen vår — bare 70 000 lysår unna
En av de fjerneste kjente dverggalaksene, 260 000 lysår unna
En av de minste kjente galaksene — bare rundt 1 000 lysår i diameter
Dverggalakse i Lokalgruppen, nær Andromedagalaksen
Dverggalakser er de minste galaksene i universet. Mens store spiralgalakser som Melkeveien har hundrevis av milliarder stjerner, har dverggalakser typisk bare noen få millioner til noen få milliarder. Noen av de minste kjente dverggalaksene har færre stjerner enn noen stjernehoper i vår egen galakse.
Til tross for sin lille størrelse er dverggalakser enormt viktige. De er den vanligste galaksetypen i universet, og ifølge teorier om mørkt stoff burde det være langt flere dverggalakser enn vi kan se. Mangelen på observerte dverggalakser er et av de store åpne spørsmålene i astrofysikken — det såkalte 'dverggalakseproblemet'.
Mange dverggalakser er satellittgalakser til større galakser. Melkeveien har minst 50 kjente dvergsatellitter, og noen av dem — som SagDEG — er i ferd med å bli spist opp av galaksen vår gjennom gravitasjonsvekselvirkning.
Dverggalakser er de beste stedene å lete etter mørkt stoff. De har svært høy andel mørkt stoff i forhold til synlig stoff — noen dverggalakser består nesten utelukkende av mørkt stoff med få stjerner.
SagDEG holder på å bli ødelagt av Melkeveiens gravitasjon. En lang 'strøm' av stjerner strekker seg nå halvveis rundt Melkeveien som bevis på denne kollisjonen.
Dverggalakser kan gi oss hint om universets tidlige historie. Siden de er små og gamle, inneholder de informasjon om hvordan de første galaksene så ut og hvordan de utviklet seg.
Ifølge LCDM-modellen (Lambda Cold Dark Matter) burde det være hundrevis av dvergsatellitter til Melkeveien — men vi har bare funnet rundt 50. Dette 'dverggalakseproblemet' kan skyldes at mange er for svake til å oppdage, eller at teoriene våre må justeres.
Vi kjenner til minst 50 dvergsatellitter, men det kan være langt flere vi ennå ikke har oppdaget. Noen er så svake at de bare kan ses på lange eksponeringer.
Ifølge teorier om mørkt stoff burde det være langt flere dverggalakser enn vi observerer. Vi har bare funnet rundt 50 av Melkeveiens satellitter, men modellene forutsier hundrevis. Det kan skyldes manglende observasjoner eller problemer med teoriene våre.
De fleste er for svake til å ses. SagDEG kan ses med store teleskoper, og NGC 185 med mellomstore teleskoper. Men det krever mørk himmel og tålmodighet.