Universets byggesteiner — fra enorme spiralgalakser til små dverggalakser
Galakser deles inn etter form og aktivitet i 5 hovedtyper: spiralgalakser, elliptiske galakser, irregulære galakser, dverggalakser samt aktive galakser og kvasarer. Inndelingen bygger på Edwin Hubbles arbeid på 1920-tallet. Melkeveien er en spiralgalakse med en stang gjennom sentrum, mens de aller største galaksene i universet som regel er elliptiske.
Galakser er enorme samlinger av stjerner, gass, støv og mørkt stoff som holdes sammen av tyngdekraften. De spenner fra dverggalakser med noen få millioner stjerner til kjempeelliptiske galakser med billioner. Alt synlig i universet — stjerner, planeter og tåker — befinner seg inne i en galakse.
På 1920-tallet viste Edwin Hubble at «tåkene» man trodde lå inne i Melkeveien, i virkeligheten var egne galakser millioner av lysår unna. Han ordnet dem etter form i det vi i dag kaller Hubble-sekvensen: elliptiske (E0–E7), spiralgalakser (Sa–Sc) og irregulære (Irr). Inndelingen brukes fortsatt.
Spiralgalakser er universets mest iøynefallende objekter — lysende skiver med spiralarmer som sveper ut fra en sentral k…
Hubble: Sa, Sb, Sc (SAB, SBa, SBb, SBc for spiralgalakser med stang)
Elliptiske galakser er glatte, runde eller ovale galakser uten synlig struktur. De inneholder hovedsakelig eldre stjerne…
Hubble: E0 til E7 (0 = rund, 7 = svært langstrakt)
Irregulære galakser har ingen ordentlig form — de ser kaotiske ut, uten spiralarmer eller elliptisk struktur. De er rike…
Hubble: Irr I, Irr II (ikke i Hubblesekvensen)
Dverggalakser er de minste galaksene — noen har bare noen få millioner stjerner. De fleste er svake og vanskelige å oppd…
Hubble: dE, dSph, dIrr (ikke i Hubblesekvensen)
Aktive galakser har et ekstremt lyssterkt sentrum drevet av et supermassivt svart hull som sluker materiale. Kvasarer er…
Hubble: Seyfert, LINER, BL Lac, kvasar, blazar
Hubbles inndeling fra 1926 ordner galaksene etter form. I den ene enden finnes de runde elliptiske galaksene (E0), i midten spiralgalaksene (Sa–Sc) og i den andre enden de irregulære (Irr). I dag vet vi at sekvensen ikke viser en utviklingsrekkefølge — galakser skifter form gjennom kollisjoner og sammensmeltinger over milliarder av år.
Blant spiralgalaksene skiller man mellom dem med og uten en stang gjennom sentrum (SB og S). Melkeveien er en SBbc — en spiralgalakse med stang, midt mellom type b og c.
Melkeveien hører til en liten gruppe galakser som kalles Den lokale gruppen, med over 80 kjente galakser. De tre største er Melkeveien, Andromedagalaksen (M31) og Triangelgalaksen (M33). De mindre galaksene er først og fremst dvergsatellitter til de tre store.
Den nærmeste store galaksen er Andromedagalaksen, 2,5 millioner lysår unna. Den kan ses med det blotte øye som en svak, diffus flekk på høst- og vinterhimmelen. Om rundt 4 milliarder år kolliderer Andromedagalaksen og Melkeveien og danner én stor elliptisk galakse.
De fleste galakser er for svake til å ses med det blotte øye. Unntaket er Andromedagalaksen, som kan ses som en svak flekk under mørk himmel. Med en kikkert kan du se flere dusin galakser — særlig i Virgohopen, der hundrevis ligger samlet på et lite område av himmelen.
Et teleskop på 150 mm eller mer kan vise detaljer i spiralgalakser som M51 og M101. Dra bort fra byens lys, bruk lav forstørrelse og vær tålmodig — galaksenes lys er spredt over et stort område.
Se de lyseste galaksene på galaksesiden.
Man anslår at det finnes opptil 2 billioner (2000 milliarder) galakser i det observerbare universet. De fleste er for svake til å ses med dagens teleskoper.
Melkeveien er en spiralgalakse med stang (SBbc). Den har spiralarmer, en sentral kjerne og en stang gjennom sentrum som strekker seg rundt 27 000 lysår.
Ja. Galakser kolliderer og smelter sammen hele tiden. Melkeveien og Andromedagalaksen beveger seg mot hverandre og kolliderer om rundt 4 milliarder år. Stjernene krasjer ikke (avstandene mellom dem er for store), men galaksenes form endres dramatisk.
Mørkt stoff er usynlig materie som utgjør rundt 85 % av all materie i universet. Det påvirker galaksene gjennom tyngdekraften og er grunnen til at spiralgalakser roterer raskere enn den synlige massen skulle tilsi.