Aftenstjernen — det lyseste objektet på natthimmelen etter månen
Venus ligger nesten 108 millioner km fra solen og er nesten jorden den varmeste planeten i solsystemet. Et år varer 225 jorddøgn og en dag 243 jorddøgn, så solen går baklengs over himmelen. Venus synes alltid nær solen, rett før soloppgangen eller etter solnedgangen, som himmelens lyssterkeste objekt.
Venus er ikke godt synlig fra Oslo akkurat nå.
Neste største elongasjon på morgenen: 3. januar (om 48 dager)
Ved største elongasjon står planeten lengst fra solen på himmelen. Hvor høyt den står, avhenger av årstiden.
Venus er det lyseste punktet på himmelen etter solen og månen. Den tette, skymte atmosfæren reflekterer sollyset så effektivt at den synes selv i skumringen og ibland i dagslys. Derfor kalles den også aftenstjernen eller morgenstjernen.
Venus er nabø til jorden og omtrent like stor som vår planet. Den veksler mellom å være aftenstjerne og morgenstjerne med noen måners mellomrom, og når den er på sitt lyseste kan den kaste synlig skygge på mørke steder.
Venus har en ekstremt tett atmosfære som skaper en drivhuseffekt og gjør overflaten varm nok til å smelte bly — rundt 465 °C. Til tross for varmen ligner Venus jorden i størrelse og masse, og den har lenge vært kalt jordens tvilling. Forskjellen er den kvelende atmosfæren, som består av 96,5 % karbondioksid med et trykk på 90 ganger jordens.
Venus har historisk spilt en viktig rolle i navigasjon og tidsberegning. Romerne oppkalt den etter kjærlighetsgudinnen, fordi den er den lyseste stjernen ved solnedgangen. I dag er Venus et mål for både amatørobservasjon og romoppdrag — den japanske sonden Akatsuki går i bane rundt Venus og studerer atmosfæren.
Beste tidspunkt: I aften- og morgenstjerneperiodene, som varer flere måner om gangen.
Trenger: Det blotte øyet
Venus er den enkleste planeten å finne — når den er synlig, er den det lyseste på himmelen etter månen. Det eneste du trenger å vite, er om den akkurat nå er kvelds- eller morgenstjerne.
Venus veksler mellom perioder som kveldsstjerne (i vest etter solnedgang) og morgenstjerne (i øst før soloppgang). Hver periode varer i flere måneder.
Som kveldsstjerne er Venus det aller første lyset du ser etter at solen har gått ned — klart og hvitgult, lavt i vest. Den er vanskelig å overse.
Som morgenstjerne er Venus den lyseste prikken i øst, lenge etter at de andre stjernene har begynt å blekne i morgengryningen.
Med en kikkert på stativ kan du se at Venus har faser akkurat som månen — fra en tynn sigd til en nesten full skive, avhengig av hvor den er i banen sin.
Når Venus er på sitt lyseste, kan den ses med det blotte øyet midt på dagen hvis du vet nøyaktig hvor du skal se. Still deg i skyggen av en bygning som skjuler solen, og rett aldri en kikkert i nærheten av solen.
Venus' høyde over horisonten varierer med årstiden. De høyeste kveldsstjernene kommer om våren og de høyeste morgenstjernene om høsten.
Omtrent en måned før og en måned etter at Venus passerer mellom jorden og solen, når den sin største glans. På et virkelig mørkt sted kan den da kaste en svak skygge.
Venus er så lyssterk og står så nær solen at den i enkelte perioder er det første lyset som dukker opp etter solnedgangen — og derfor ligner en stjerne, selv om den er en planet.
Morgenstjernen er planeten Venus. Når Venus står vest for solen går den opp før solen og lyser klart på morgenhimmelen — derfor kalles den morgenstjerne. På samme måte kalles den aftenstjerne når den i andre perioder står øst for solen og ses etter solnedgangen.
Venus veksler mellom aftenstjerne og morgenstjerne i sykluser på rundt 18 måner. I hver periode er den synlig i måner om gangen, og noen uker er den ekstraordinært klar.
Når Venus er på sitt lyseste kan den faktisk ses med det blotte øyet i dagslys — dersom man vet nøyaktig hvor man skal lete. Enklest er det med kikkert.
Venus har en diameter på 12 104 km — nesten identisk med jorden (95 %). Derfor kalles den ofte jordens tvilling. Men til tross for likheten i størrelse er overflaten 465 °C på grunn av en tykk drivhusatmosfære.