Den svakt grønne isjuppen — en utfordring i kikkerten
Uranus ligger nesten 2,9 milliarder km fra solen og er solsystemets sjuende planet. Den roterer på siden, så polene peker mot solen, og den har en tydelig blagrønn farge. Et år varer 84 jordår, en dag 17 timer. Den har 29 kjente måner og krever store teleskoper.
Det er Uranus. Planeten roterer nesten på siden med en aksehelning på omtrent 98 grader — mer enn en rett vinkel. Uranus ruller altså rundt solen, trolig etter en enorm kollisjon tidlig i solsystemets historie. Det gir ekstreme årstider der hver pol ligger i sollys eller mørke i flere tiår.
Uranus er synlig akkurat nå fra Oslo (magnitude 5,6).
Årets beste tid kommer: opposisjon 25. november (om 8 dager)
Ved opposisjon står planeten rett overfor solen og er synlig hele natten.
Uranus er den sjuende planeten fra solen og en isjuppe med svak, grønnaktig farge som kommer fra metan i atmosfæren. Den er så langt unna at den ikke kan ses med det blotte øyet fra bymiljøer — men med kikkert og teleskop kan den finnes dersom man vet hvor man skal lete.
Uranus er uvanlig fordi den liksom «ruller» rundt solen med en aksehelningsvinkel på rundt 98 grader — aksen ligger nesten vannrett i baneflaten. Det skyldes sannsynligvis en enorm kollisjon tidlig i solsystemets historie som veltet planeten på siden.
Uranus har en atmosfære primært av hydrogen og helium med et lag metan som absorberer rødt lys og gir planeten dens karakteristiske grønnblå farge. Den har 29 kjente måner, alle oppkalt etter figurer fra Shakespeare og Alexander Pope — en uvanlig godkjenning av litterære navn i astronomi. Uranus store måner Miranda, Ariel, Umbriel, Titania og Oberon kan ses med større teleskoper.
Uranus ble oppdaget i 1781 av William Herschel og var den første planeten som ble funnet med teleskop. Siden den gang er den bare blitt besøkt én gang av en romsonde — Voyager 2 i 1986, som fløy tett forbi og sendte de første nærbildene av den grønne isjuppen tilbake til jorden.
Beste tidspunkt: Nær opposisjon (hver ~12. måned), når den er synlig hele natten.
Trenger: Teleskop
Uranus er en utfordring: en svak, grønnlig prikk som ligner en stjerne. Den krever kikkert, mørk himmel og nøyaktig kunnskap om hvor den står.
Uranus ser ut som en stjerne. Bruk en app med stjernekart for å se nøyaktig hvor den står blant stjernene — posisjonen er alt.
Med kikkert på stativ ser du den som en svak, grønnlig prikk. Med et teleskop ser du en liten skive, mens stjerner forblir punkter.
Uranus er mye svakere enn de lyseste stjernene. Dra til et mørkt sted langt fra byens lys.
Nær opposisjon, omtrent én gang i året, står Uranus rett overfor solen, er synlig hele natten og står høyest. Det er enklest når månen ikke er oppe.
Et teleskop på minst 100 mm viser Uranus som en liten grønnlig skive. Fargen avslører den lett.
Skjer omtrent én gang i året. Uranus er da synlig hele natten, står høyest og er lettest å finne.
Uranus er så svak at en fullmåne kan drukne den i lyset sitt. Velg en periode rundt nymåne hvis du vil finne den med kikkert.
På helt mørke steder kan man så vidt ane den, men normalt krever det kikkert eller teleskop. Uranus er rundt 1 000 ganger svakere enn de lyseste stjernene.
Uranus roterer nesten på siden med en aksehelningsvinkel på rundt 98 grader — altså mer enn en rett vinkel. Planeten «ruller» rundt solen med en pol nesten pekende mot solen, sannsynligvis etter en enorm kollisjon tidlig i solsystemets historie. Det gir ekstreme sesonger der hver pol ligger i sollys eller mørke i tiår om gangen.
Metangassen i Uranus-atmosfæren absorberer rødt lys og reflekterer blått og grønt, noe som gir planeten dens karakteristiske svakt grønne farge.
Uranus er teknisk sett synlig i perioder hvert år nær opposisjon. I praksis krever det mørk himmel, kikkert eller teleskop og kjennskap til nøyaktig posisjon.
Uranus har en diameter på 51 118 km — rundt 4 ganger jordens størrelse. Den er den tredje største planeten og en isjuppe med en masse som er 14,5 ganger jordens.