Og hvorfor planetene nesten aldri gjør det — den enkleste måten å skille dem på
Stjerner blinker fordi lyset deres må gjennom jordens urolige atmosfære. Luftlag med ulik temperatur og tetthet bøyer lyset litt hele tiden, slik at stjernen ser ut til å danse. Fenomenet kalles scintillation. Planeter blinker nesten ikke, fordi de ses som små skiver der forstyrrelsene jevner hverandre ut.
Stjernene blinker ikke fordi de selv endrer lyset sitt — de er utrolig stabile. Det er Jordens atmosfære som gjør det. Lyset fra en stjerne må gjennom flere kilometer luft, der lag med ulik temperatur, tetthet og fukt hele tiden beveger seg. Hvert luftlag bøyer lyset en liten smule, så stjernen ”danser” og funkler — fenomenet kalles scintillation.
Jo lavere stjernen står over horisonten, desto mer luft går lyset gjennom — og desto mer blinker den. Derfor ser Sirius tett på horisonten helt ville ut, mens en stjerne høyt over hodet virker rolig.
Planeter er for nære til å virke som ett enkelt punkt. Sett gjennom et teleskop fremstår de som en liten skive — en klart avgrenset sirkel. Atmosfærens dans slører de ulike delene av skiven på ulike tidspunkter, så forstyrrelsene jevnes ut. Derfor skinner Venus, Jupiter og Mars nesten helt rolig, mens stjerner rundt dem funkler.
Har du sett noe på himlen du ikke kan forklare? Sjekk i Kig op, som forteller hva som er synlig akkurat nå — planeter, stjerner, satellitter og mer.
Ja. Fly har typiskt et rødt og grønt blink, og de beveger seg for langsomt til å ligne stjerner. Satellitter som ISS og Starlink beveger seg raskt over himlen og blinker ikke — de lyser jevnt til de forsvinner i Jordens skygge. En ”stjerne” som flytter seg i en rett linje på noen minutter er altså en satellitt, ikke en stjerne. Følg ISS-overflyvninger og les mer på satellittsiden.
Når du vet hvilke stjerner du kikker på, blir blinket mindre forvirrende. Sirius, Vega, Capella, Betelgeuse og Rigel er noen av de klareste — og noen av dem (særlig Sirius lavt over horisonten) er kjent for å funkle ekstra mye. Se hele oversikten på siden om de klareste stjernene.
Det avhenger mest av hvor lavt de står over horisonten. Jo nærmere horisonten, jo mer luft må lyset gjennom — og jo mer funkler stjernen. Stjerner høyt over hodet blinker mindre. Sirius er beryktet for å blinke kraftig fordi den står lavt.
Hvis den blinker kraftig og skifter farge, er det en stjerne. Planeter skinner rolig og jevnt fordi de fremstår som en liten skive. De klareste ”stjernene” på himlen er for øvrigt oftest planetene Venus og Jupiter.
Atmosfærens luftlag bøyer lyset i ulike retninger — og de bøyer ulike farger ulik mye. Derfor kan en blinkende stjerne virke å skifte mellom rød, blå og grønn, særlig når den står lavt over horisonten.
Nei. Uten atmosfære er det ingenting som kan bøye lyset — i rommet blinker stjernene slett ikke. Det er bare fra Jordens overflate vi opplever scintillation. Astronautene ser stjernene helt rolige og faste.
En lysende prik som beveger seg jevnt over himlen uten å blinke er nesten alltid en satellitt — typisk ISS eller en Starlink-satellitt. ISS er det klareste og beveger seg raskest. Fly har karakteristiske rød-grønne blink.
Nei, tvert imot. Et teleskop samler mer lys, og den kraftigere forstørrelsen kan gjøre bildet litt ”kokende” på grunn av atmosfæren (dårlig ”seeing”), men stjernen selv blinker ikke. Atmosfærens uro er også grunnen til at bilder fra romteleskop er så skarpe.